Skrevet av Trond
|
Før man eventuelt når toppen i arbeidslivet, må man gjennom en del faser på veien oppover.
Prøveansatt
Kommer til jobben i tide. Går hjem litt for tidlig. Tar lange lunsjer
utenfor jobben. Store deler av livet tilbringes fortsatt utenfor
jobben. Har nesten ikke ansvar. Lykkelig over å få gjøre hva som helst,
som å ta bort smuler fra ditt tastatur. Kan ikke skjønne hvorfor
hun/han kan få så bra betalt bare for å prate med kompiser i telefonen
og surfe på Internett hele dagen. Livet er topp!
Vikarer Kommer og går i tide. Kjenner seg betydningsfulle når
sjefen ber ham/henne om å jobbe overtid og takker ja til det uten å
blunke. Skryter for sine venner, "Det er jeg som velger stoffet til
foredragspresentasjonen". Syntes at 200 kroner i bonus er et bevis på
att han/hun er ubrukelig til foredraget. Spiser iblant lunsj ved
skrivebordet. Syntes at livet er ganske skjønt.
|
|
Arbeidere
Går sent iblant. Sykemelder seg ikke lengre for å få en dag ledig. Tar
fullt ansvar for meningsløse prosjekter, som å bytte ut ordet
"Systemgruppe" til "Teknikkgruppe" i foredragets dokumenter. Kommer
fortsatt til jobben med baksmell. Det sosiale livet forsvinner uten at
han/hun merker det. Blir sint for en liten lønnsforhøyelse og en liten
oppfordring. Livet er bra.
Lønnstagere, fase 1 Kommer tidig iblant. Går tidig ganske
ofte. Spiser lunsj ved skrivebordet hver dag. Har bare en eller to
venner utenfor jobben. Er faktisk ansvarlig for arbeid som, om man
setter det på spissen, ikke kommer til å skade bedriften nevneverdig.
Har fortsatt tid til å utnytte bedriftens rabatter til f. eks.
fotballkamper. Livet er OK.
Lønnstagere, fase 2 Kommer tidig. Vanligvis den siste som går
hjem. Livet består av rapporter som inneholder en masse meningsløse
tabeller med tall. Hele selvfølelsen bygger på bedriftens og nærmeste
overordnedes erklæringer. Bruker hele lønnen på status- og
imagegjenstander. Er helt og fullt opptatt med arbeidet, og elsker det.
Kan ikke gjøre noe annet enn å kollapse foran TV-en for å se på en
såpeopera de få timene hun/han er hjemme. Livet er stressende.
Lønnstagere, fase 3 Samme som fase 2, med unntak av at deres
arbeide faktisk har betydning for firmaets fremgang. Syntes ikke jobben
er morsom til tross for at lønnen er skyhøy og det holder dem borte fra
det motsatte kjønn hele dagen. Funderer på å si opp sin stilling, men
har store avbetalinger og vil ikke avstå fra hjemmekinoen. Vet ikke hva
hun/han skal ta seg til en ledig dag. Livet er et helvete.
Sjef Sier til alle andre hva de skal gjøre. Elsker makten. Må
regelmessig bevise sin fortreffelighet for sjefene høyere opp i staben.
Arbeider alltid sent for å gjøre den jobben som han/hun aldri ellers
får tid til i den normale arbeidstiden. Har fem ganger flere
arbeidsantrekk enn nærmeste omgangskrets. Familielivet holder på å rase
sammen. Livet er et stressende helvete.
Mellomsjef Bruker hele dagen åt att beskrive ting med
slagord. Betrakter nøkkelpersoner, penner og innholdet i en
gjenvinningstønne som resurser. Arbeider fortsatt sent, men bare om det
gjelder en konferanse eller en kunde. Om vinteren hender det at han/hun
får se solen, helt ulikt lønnstagerne i fase 2 og 3, og sjefer. Har
ingen venner og intet familieliv. Livet er ok.
Høyere sjef Syntes at det å kun lese rapporter og prate på
møter, er bra. Kommer oftest til jobben i tide, utenom de gangene
han/hun går tidig for å spille golf med andre høyere sjefer. Behøver
nesten aldri å smiske lengre. Kan ikke huske siste gang hun/han
benyttet tog eller buss. Livet er bra.
Toppsjef Tross i at han/hun har en enorm formue og voksne
barn, velger han/hun å gå til jobben, for at det er så koselig. Sier
ting som: "- Vi må nok øke markedet i Liberia" og under de følgende
månedene kommer dette til å skje. Om det ikke gjør det, sier han/hun:
"- Hvorfor øker ikke markedet i Liberia?" Så, på en mirakuløs måte øker
nettopp markedet i Liberia, og toppsjefen kalles. Livet er topp!
|
{mos_fb_discuss:30}
|