I mange år har mennesket hatt den oppfatning at elektriske lyspærer sender ut synlig lys, men senere forskning har bevist at dette slett ikke er tilfelle.

Lyspærer sender ikke ut lys - derimot suger de til seg alt mørket som er omkring. Vi kan altså kalle ordinære lyspærer for \"mørkesugere\". Teorien om Mørke-sugerne, samt eksistensen av disse lyspærene, beviser altså at mørke har masse og er tyngre enn lys.

Basisen for denne teorien er altså at elektriske lyspærer suger opp (fortærer) mørke. Se for eksempel på en helt ordinær lyspære inne i stua. Legg merke til hvor lite mørke det er ved siden av pæra. Og jo større pæra er, jo større kapasitet har den til å suge til seg mørket. De mørkesugerne som befinner seg på parkeringsplasser, er av en type som har størst oppsugingsevne blant samtlige mørkesugere. Men selv disse varer ikke evig. Når de er fylt til randen av mørke, og ikke lenger har evnen til å suge opp mer, dør de, og man observerer som oftest en stor sort flekk på innsiden av glasset. Dette beviser nok en gang at pærene suger til seg mørke.

Den aller simpleste formen for mørkesugere, er stearinlys. Et nytt stearinlys har alltid en ren, hvit veke, men det skal ikke mye bruk til før man kan se hvor svart veken har blitt etter alt mørket som er blitt suget opp av lyset. Holder man en blyant inntil veken mens lyset er tent, ser man at blyanten raskt blir sort. Det er fordi den nå er i veien for en del av mørket som blir suget opp av lyset. Ulempen med stearinlysene, er deres forholdsvis korte levetid.

Det finnes også mobile mørkesugere, såkalte lommelykter. Disse er gjerne små og har vanligvis ikke kapasitet nok alene til å suge opp så mye mørke. Derfor har man montert små oppbevaringsenheter i disse, såkalte batterier, for å samle opp mest mulig av mørket. Når så disse oppbevaringsenhetene er fulle, må de erstattes med nye før de mobile mørkesugerne kan fungere igjen.

Mørket har også masse. Når mørke suges opp av en mørkesuger, dannes det en friksjon som igjen generer varme. Således er det ikke særlig smart å berøre en mørkesuger som er i gang. Stearinlys representerer et spesielt problem i så måte. Massen (altså mørket) må her trenge gjennom en tykk og ullen veke istedenfor å trenge lekende lett gjennom et tynt, nærmest gjennomsiktig glass. Dette genererer vanligvis adskillig mye mer varme enn hos en ordinær mørkesuger (lyspære.)

Mørket er også tyngre enn lys. Dette kan man enklest studere ved selvsyn når man bader i sjøen. Ligger man kun i overflaten og vaker, ser alt lyst og trivelig ut. Men tar man derimot på seg en dykkermaske og dykker et par-tre meter ned i vannet, blir det med ett mørkere. Og jo dypere man dykker, jo mørkere blir det. Kommer man dypt nok, befinner man seg til slutt i et totalt mørke. Dette er fordi mørket er tyngre enn lys og synker således ned til bunnen av sjøen.

Til slutt må vi også se litt på det faktum at mørket er raskere enn lys. Still deg foran garderobeskapet og lukk døren sakte opp. Ganske snart ser du at lyset trenger inn i skapet, men fordi mørket er så mye hurtigere enn lyset, ser du ikke at mørket forlater skapet.