Kjære mor og far!

Vår troppfører har sagt at vi skal skrive til våre foreldre, i tilfelle dere hadde sett springfloden på TV og var bekymret. Vi har det bra. Kun ett av teltene våre og to soveposer ble skyllet vekk. Det var heldigvis ingen som druknet, men det var fordi vi var oppe i fjellet og lette etter Flemming da det skjedde. Hils hans mor og far. Han kan ikke skrive pga gipsen. Jeg fikk lov til å fly med et av redningshelikopterene. Det var kult. Vi hadde sikkert aldri funnet ham i mørket hvis det ikke var for alle lynene. Troppføreren ble sur på Flemming fordi han stakk av uten å si ifra til noen. Men Flemming svarte at han hadde sagt ifra, men det var samtidig med at vi slukket ilden, så det var sikkert ingen som hadde hørt ham. Visste dere at hvis man stiller en kanne med bensin inntil et bål så eksploderer den?? All den våte veden ville ikke brenne før troppføreren hentet reservekannen med bensin fra bilen. Han skulle nok sjekket at den var tett først. Men vi var kjempeheldige, det var kun ett av teltene og noe av tøyet vårt som brant. Ingvild kommer til å se litt rar ut før håret hennes vokser ut igjen.

Vi er hjemme igjen på lørdag, hvis troppføreren får reparert bilen. Men det er ikke hans skyld at den ble ødelagt. Bremsene var nesten OK da vi kjørte, og som troppføreren sa: «Med et sånt gammelt vrak må man forvente at det er noe som går i stykker fra tid til annen.» Det er nok derfor den ikke er forsikret. Vi synes det er en kul bil. Jeg visste ikke at man kunne bruke en gammel taxi til speidere. Det er takstameter og alt mulig ennå. Men troppføreren sier at den skifter farge om natten. Han sier at den kjører svart, eller noe sånt. Han kjefter ikke på oss hvis vi møkker den til. De som ligger i bagasjerommet må bare ikke drikke av flaskene hans, og passe på at de ikke stikker seg på kanylene. På vei opp hit fikk vil lov til å ligge i hengeren på skift. Helt til politiet stoppet oss og ga oss en bot. Troppføreren er en kul fyr. Ta det med ro, han er kjempegod til å kjøre bil. Når han er edru lar han Petter kjøre sånn at han kan lære det. Men han lar ham kun kjøre når det ikke er noen annen trafikk på veien. Men på disse smale fjellveiene er det ikke plass til andre enn oss likevel, så det er greit nok.

I dag tidlig badet de andre fra klippene og svømte i sjøen. Troppføreren ville ikke la meg bade når jeg ikke kunne svømme, og ikke Flemming heller pga gipsen, for den ville tynge ham for mye ned. I stedet fikk vi lov å til å ta en kano og dra på andre siden av sjøen. Man kan fortsatt se trærne på bunnen av sjøen etter springfloden.

Troppføreren er inmari kul, ikke så pinglete som det forrige. Han ble ikke engang sur for at vi hadde gjemt redningsvestene. Bare for at kanoen fikk en del skrammer der som bjørnen hadde satt tennene i. Flemming har forresten ikke flere rene bukser, så han må gå uten. Troppføreren har sagt at det er synd for ham, så Flemming må sove i samme sovepose som ham resten av turen.

Gjett hva?? Vi har allerede fått kunnskapsmerket for førstehjelp. Da Knut dykket i sjøen og skar seg på noe rustent søppel lærte vi hvordan man skal årelate folk og operere med en dolk. Og Nikolai og Lise har kastet opp i en uke. Troppføreren sier at det nok er matforgiftning fordi de spiste den grillkyllingen som lå i hanskerommet i bilen. Troppføreren sier at den kun var 14 dager gammel så den skulle være bra nok. Den var jo pakket inn, så han har sikkert rett. Finnes det også grønne kyllinger? Troppføreren sier at de var det alltid i fengselet da han satt inne. Jeg er så glad for at han brøt seg ut og ble vår troppfører i stedet. Er livstid lenge å sitte i fengsel? Han sier ofte at det er mange ting som har forandret seg siden sist han var ute.

Jeg må slutte nå. Karsten og jeg skal stikke inn til byen for å poste brevene våre og kjøpe flere patroner til troppføreren.

Bare ta det med ro, vi har det fint.

Med kjærlig hilsen

Veronica